Disse reglene gjelder for hunder, katter og ildere.

• Dyret skal ha EU-pass. Dette kan du kjøpe hos oss på klinikken.
• Dyret skal være identitetsmerket med microchip. · Hunder (gjelder også valper) skal få behandling hos veterinær mot revens dvergbendelorm .
• Hver behandling skal dokumenteres av veterinæren i hundens pass.
• Behandlingen skal være gjennomført i tidsrommet mellom 120 timer og 24 timer før innreise til Norge. Det aller beste er at behandlingen skjer 24 timer før innførsel. Behandling må utføres i landet dyret kommer reisende fra. Den kan ikke behandles i Norge før utreise for å oppfylle kravet om behandling 24-120 timer før innreise til Norge. Hvis hunden er behandlet mer enn 24 timer før innførsel og hunden etter det har oppholdt seg i skog og mark, der smittefaren er størst, anbefaler Mattilsynet at hunden gis en ekstra behandling etter at den er tilbake i Norge.
• Som alternativ til behandling 24-120 timer før innreise til Norge fra EU, kan hunder gjennomgå et behandlingsopplegg som innebærer at de behandles mot bendelorm minst to ganger på forskjellige datoer og med maksimum 28 dagers mellomrom. Dette kan gjennomføres hos veterinær i Norge før utreise, eller hos veterinær i Sverige. Behandlingene skal gjennomføres som to adskilte behandlinger på to adskilte datoer. Deretter behandles de med ny kur før det har gått 28 dager, og innfor tidspunktet for den forrige behandlingen. Behandlingene må være bekreftet av veterinær i hundens kjæledyrpass. Et slikt behandlingsopplegg må alltid avsluttes med en siste behandling hos veterinær etter siste utenlandstur.
• Ta kontakt med klinikken hvis du har ytterligere spørsmål.
• Mattilsynets reiseguide er til enhver tid oppdatert. Her kan du legge inn info om hvor du skal reise og med hvilke dyr, slik at du lett ser hvilke regler som gjelder.

En fødsel er spennende, og i de aller fleste tilfeller vet tispa hva hun skal gjøre og fødselen går bra. Men noen ganger går det ikke helt som planlagt, og hvis man mistenker at noe er galt, er det bedre å ringe en gang for mye, enn for lite. Vi har akuttvakt utenom ordinær åpningstid, så du er velkommen til å ringe hele døgnet.

Vi har satt opp noen retningslinjer for når tispa bør tas med til veterinær og undersøkes.

Når skal jeg ringe dyrlegen?

Dersom ingen valp har kommet, bør man undersøke tispa hvis:

• Det er mer enn 1 – 1 1/2 døgn siden temperaturfall, og temp. har steget til normalt nivå.
• Det kommer grønnsvarte flytninger uten at det kommer valp.
• Fostervannet gikk for mer enn 2-3 timer siden (fostervannet er som regel fargeløst, men kan ha en lys grønlig farge)
• Tispa har hatt uregelmessige/svake veer i 2-4 timer.
• Tispa har hatt sterke regelmessige pressveer i mer enn 20-30 minutter.
• Det foreligger påkjent almenntilstand.

Dersom det har kommet valper, men fødselen stopper opp, bør tispa undersøkes hvis:

• Fostervannet gikk for mer enn 2 timer siden
• Tispa har hatt uregelmessige/svake veer i mer enn 2-4 timer.
• Tispa har hatt sterke regelmessige pressveer i mer enn 20-30 minutter.
• Det er mer enn 4-5 timer siden siste valp kom, og det er flere valper igjen.
• Utpressingsstadiet har vart i mer enn 12 timer (kan vare inntil 24 timer ved store kull).
• Det foreligger påkjent almentilstand.

I etterbyrdsstadiet bør tispa undersøkes hvis:

• Ikke alle etterbyrdene har kommet 6-8 timer etter siste valp.
• Det er blødninger i fødselsveien
• Det foreligger illeluktende utflod fra fødselsveien
• Det foreligger påkjent almentilstand.

Under følger en mer utfyllende tekst om drektighet og fødsel hos tispe.

Hunden går i gjennomsnitt drektig i 61-65 dager regnet fra første parringsdag.

Normalvariasjonen er stor, fra 57-70 dager. Mindre raser har ofte noe kortere drektighetstid enn større raser. Dersom det har gått 67 dager uten tegn til valping bør du kontakte veterinæren, som da vil vurdere om det er ndsvendig med en undersøkelse og eventuellt keisersnitt.

Er tispa drektig?

Vi kan ta blodprøve av tispa fra dag 30 for å bekrefte en drektighet. Valper kan sees på ultralyd når de er ca 3-4 uker drektige. For å telle antall valper er det best med røntgen, men da må tispa være minst 50 dager drektig for at valpene skal synes godt på bildet.

Normale forandringer på tispa i drektigheten.

Mange tisper blir roligere. Det er vanlig med luktfri utflod 3 uker etter parring. Dersom utfloden lukter eller tispa har redusert almentilstand bør hun undersøkes av veterinær. De fleste tisper har også viskøs utflod fra uke 5. Det er vanlig med noe kvalme og evt. oppkast 2-3 uker etter parring, enkelte har også dette rundt uke 5. Juret forstørres etter 2-3 uker. Melkeproduksjonen kommer først en uke før fødsel, men hos enkelte kommer den i gang under fødselen. De fleste tisper har noe melk i juret et par dager før fødsel.

Fødselen

Mål temperaturen på tispa minst 3-4 ganger per dag den siste drektighetsuken. Temperaturen hopper opp og ned 0,5-1 grad den siste uken. Åpningsstadiet innledes med en temperatursenkning

på ca 2 grader (ned til 37 grader på store raser og 36-37 grader på små raser). Temperaturen ligger lavt i 4-12 timer. Hos førstegangsvalpere kan den ligge lavt i opptil 36 timer.

Utdrivningsstadiet starter innen 12 timer etter at temperaturen har normalisert seg igjen.

Åpningsstadiet

De fleste tisper vil vise at noe er på gang (peser,urolige,skjelver, lager «rede»). Noen tisper blir selskapssyke, andre vil være for seg selv. Stadiet varer normalt i 4-12 timer, men hos førstegangsvalpere kan det pågå i opptil 36 timer. OBS: For at så langt åpnignsstadie skal være normalt, må temperaturen ligge lavt hele tiden.

Utdrivningsstadiet

Skal komme igang senest 12 timer etter at temperaturen er normalisert. Varer normalt i 3-12 timer avhengig av antall valper. Tispen presser aktivt med bukmusklene i ca 1/2 time, hviler i 1/2 time, deretter en ny periode med riaktivitet. Etter hvert går vannet og dette er et sikkert tegn på at tispa er inne i utdrivningsstadiet. Valpene fødes med noen minutter til 2-3 timers mellomrom (oftest 5-60 min) avhengig av antall valper og rienes intensitet. Om tispen har mange valper, bør de komme tett, ellers overskrides makstiden for en normal forløsning på 12 timer. Valpen fødes i den indre fosterhinnen, som tispa biter i stykker, og slikker den tørr. 60% av valpene fødes med frampart først, 40 % med bakpart først.

Etterbyrdsstadiet

Etterbyrden kommer som regel etter hver valp (innen 5 min). Noen ganger fødes flere valper uten etterbyrder, og så kommer flere etterbyrder samtidig.

Tispa kan ha utflod (først blodig, deretter gjennomsiktig) i 1-3 uker etter valping.

Det er ulike regler som gjelder for ulike land. Derfor er det lurt å gå innpå Mattilsynets reiseveileder (se under ) i god tid, gjerne flere måneder før du skal reise. I denne veilederen vil du få vite hvilke krav som gjelder for reise tilbake til Norge. Hvilke regler som gjelder for innreise til de ulike ferieland, finner du på hjemmesiden til landets jordbruksmyndigheter, f.eks. Jordbruksvärket i Sverige og Fødevarestyrelsen i Danmark. Man kan også få informasjon på landets ambassade. Generelt er det ganske like regler innad i EU, men forsikre deg alltid om hva som gjelder, slik at du ikke får noen overraskelser på reisen. Det kan bli både dyrt og tidkrevende.

I tillegg til de faste krav som er satt av myndighetene, anbefaler vi å beskytte kjæledyret mot flere smittsomme sykdommer, f.eks leptospirose, babesia, erlichia og leishmania. Det kan du få tips om hos oss på klinikken. Under er det listet opp link til noen nyttige facebook- og nettsider der du kan finne informasjon:

Mattilsynets reiseveileder 

Mattilsynets facebookside om reise med dyr

Nyttig info om ulike sykdommer som man bør beskytte dyret mot i ulike land

Jordbruksvärkets reiseveileder

Fødevarestyrelsens reiseveileder

Hund

Hunder vaksineres rutinemessig mot parvovirus, valpesyke, smittsom leverbetennelse og kennelhoste. Ved reise utenom Sverige må hunden også vaksineres mot rabies, og eventuelt leptospirose og leishmaniose.

Grunnvaksinene som anbefales for valper er derfor:

• 1. vaksine: 8 uker (DHP)
• 2. vaksine: 12 uker (DHP + Pi/BbPi)
• 3. vaksine: 16 uker (DHP) Dette er for å forsikre oss om at alle valper vil ha fått minst én dosering der mors antistoffer ikke blokkerer valpens respons.
• Valper som ikke har fått Pi/BbPi på 12 uker må få på 16 uker.
• Revaksinasjon årlig.
• Dersom valpen kommer fra et miljø med høyt smittepress, eller det er tvil om mors beskyttelse: 1. vaksine ved 6 uker (men aldri modifiserte levende før 4 uker)

Helt unge valper som er utsatt for stort smittepress, kan vaksineres allerede fra seks- åtte ukers alder.

Hunder bør vaksineres årlig mot kennelhoste og hvert tredje år mot valpesyke, smittsom leverbetennelse og parvovirus. Samtidig bør de ha helsekontroll hvert år.

De tre sistnevnte virussykdommene er potensielt livstruende sykdommer som heldigvis er sjelden i Norge, med bare noen få rapporterte tilfeller årlig. Ved å la hunden din vaksineres mot disse sykdommene forbygger du ikke bare at ditt eget dyr skal smittes, men du bidrar til å holde det totale smittepresset, det vil si mengden smittestoffer i hundepopulasjonen, på et lavt nivå.

Kennelhoste er sjelden en farlig sykdom, men den kan være plagsom for det syke dyret, og bane vei for følgesykdommer som kan være alvorlige. Kennelhoste forårsakes av flere ulike smittestoffer, hvor ett ofte inkluderes i basisvaksinasjonen. Det finnes også en vaksine som gis i nesen for å beskytte mot to smittestoffer som forårsaker kennelhoste. Kennelhoste er smittsomt.

Det er uvanlig at hunden får bivirkninger av vaksinen, men noen ganger kan kvalme, feber eller allergiske reaksjoner, som kan være alvorlige, oppstå.

For hunder som skal reise utenlands kreves ytterligere vaksiner. Ta kontakt med klinikken når du planlegger å reise utenlands med hunden, så gir vi deg informasjon om vaksiner som kreves og anbefales.

Katt

Grunnvaksinasjonen av katter gjøres i to omganger, den første når katten er 11-12 uker gammel og den neste ca. 3-4 uker senere. Deretter vaksineres katten årlig mot katteinfluensa og annenhvert år mot kattepest. Kattepest er en alvorlig og potensielt dødelig sykdom, og selv katteinfluensa kan ha et veldig alvorlig forløp. Ved å vaksinere katten din mot disse sykdommene beskytter du ikke bare din egen katt mot smitte, du bidrar også til å holde det totale smittepresset, det vil si mengden smittestoffer i kattepopulasjonen, på et lavt nivå. Både kattepest og katteinfluensa er veldig smittsomt, og selv innekatter har en risiko for å smittes indirekte via mennesker og gjenstander, og bør derfor vaksineres.

Det hender at katter får bivirkninger i 1-2 dager etter vaksinasjonen, i form av en lett, øm hevelse på injeksjonsstedet og noen ganger får de også feber. I sjeldne tilfeller kan katten rammes av en overfølsomhetsreaksjon som kan være alvorlig.